Huset kaller meg Herre
Skygger, mitt hoff sÅ matt
Nostalgi opp trappen bratt
mens trinnene blir fÔrre
SÜker, fÜler, finner
min storhetstids grÅ minner
Dolken i beltet er slipt spisst Vingene for mitt Üre
Alt jeg nÅ kan hÜre
fra andre siden av dÜdsgnist:
Dine sorger flyter, fÅ smake, fÅ bli
drev mig til mine grenser & langt forbi De siste blader daler
Det er ulendt terreng i li
ånders Årstid taler
Ved regnfjell, skoddens hi
Jeg ser kun mÅnens ansikt...